sammen, naar bare Madam Olsen kommer, og hu kommer til Jula, siger dem.»
«Ja, ja, Jenta mi, hver som er voksen raa’er sig sjøl, men her har Du ingen Rettighed til aa opholde Dig.»
«Om jæ sitter her om Natten — kan naa det gjøre naa’e? Aa herregud la mig faa Lov til det, Ungen ska ikke faa skrike. Bare til Madammen kommer — aa go’e Hr. Polleti, bare til Madammen kommer.»
«Men Du fryser jo fordærvet, baade Du og Barne.» Han saa paa hendes usle Klær.
«Her er da alties likere her end ute paa aapne Gata, ser Dere. Aa, Hr. Polleti — bare til Madammen kommer.»
«Egentlig saa sku’ Du nu paa Stassjonen, ser Du» — sa Konstablen i en overvejende Tone og kløed sig bag Øret.
Hun fôr op og flytted sig hen til ham. «Inte gjør det, inte gjør det,» klynked hun, idet hun med sine frosne Fingre greb fat i hans Ærme. «Jæ ber saa vakkert — i Guds Navn — bare til Madammen kommer.»
