Denne siden er godkjent
Hele den lange
Sommer lød Sangen saa glad
Høit fra de mange
Struber bag Birkenes Blad.
Der gynged Reden,
Blomster forneden
Dufted, og Glæden
Gjenlød i Skogenes susende Hal
Fra Dal og til Dal,
Mens Vinden vifted saa blid, saa sval.
Nu stander Skoven
Nøgen og graalig og tyst,
Nu ruller Voven
Sortgrøn og dump imod Kyst,
Stormene sukke,
Blomsterne lukke
Øiet det smukke,
Fuglene sørge og drage sin Vei
Over Hav, over Hei;
Hvorhen? ak, hvorhen? nei, det vide de ei!
