Um ei liti Ri komo Løva aa Bjødn ette setandis
mæ gapandis Kjaft; dæ va sakte kji lang Snerta, før
dei naadde Gamble Gomen atte, men den Ti dei vøro
so nemme, at dei glekste ette Gute, gauv Gamble Gomen
te utpaa eit fælande stort Vatn, so dei skjele daa komo
te. Løva aa Bjødn vart attestandan paa Strønden o
laut te all Slutt snu heimatt.
Daa Gamble Gomen va komin uttum Mørereina, flaug han unda Gute, so han datt mest neaat Vatsmaale; men daa kjekste Gamble Gomen hono atte. Ress so dæ va, flaug han unda hono ei te Gong, dene Gonge datt han lykt nie Vatne, so han trudde alder, han va Live lage, men so to Gamble Gomen hono atte daa ogso. No foro dei langt o lenger en langt, men den Ti dei vøro komne eileine te Mittars paa Djupaalen, flaug Gamble Gomen unda Gute trea Venda, o no søkk han like te Bøttars; no tenkte han kji paa Liv meir; men ress so dæ va kom Gamble Gomen nie te hono o to han uppatt „So nemme so dæ va paa deno Liv fyste Gonge, e slefte de, so nemme va da paa meno Liv, fyste Gonge, e riste me“, sa Gamble Gomen te hono; „o so nemme so dæ va deno Liv are Gonge, e slefte de, so nemme va dæ paa meno Liv are Gonge, e riste me; o so nemme so dæ va paa deno Liv trea Gonge, e slefte de, so nemme va dæ paa meno Liv trea Gonge, e riste me“, sa han.
No foro dei langt o lengji over Berg o djupe Dala, ifraa Blaane te Blaane. Den Ti dæ lei te Kvelds, komo dei dit, so Gamble Gomen aatte heime. I di sama dei vikte te Gards, gjorde ho Bø ut te hono den gamble Kjeringe, so va so gamal o kruksi, at ho sat i ei Skrukke o inkji va go fere røyve se, o ba hono kjære vene gjera
