Side:Segner fraa Bygdom IV.djvu/150

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
Ordtydingar.


Alk, adj. heil; Vera alk i Ve’re: vera overslege glad og høgmodad.

Angre-ødd, f. Odd, heve voret avbroten.

Baadn-ly, m. (Barnelyd), Barneflokk.

Beitakøst, m. Dunge av Bjørkekvistar til Beit aat Fenaden.

Blanke-Mari, eit Namn paa Soldaterbyrsa (Geværet).

Brasateina, f. staakande og storlæjande Kvinnfolk.

Breka (a), v. frega jamt, elder tigga (masa) etter ein Ting.

Briskegard, m. Gjerde af Eine-Ris (Brisk).

Busalt, n. Saltblanding, som Kyrna faa til aa friska Raaken med. Busaltstut, m. Horn til aa bera Busalt i.

Danse Kruke: dansa nedbøygd med krøkte Kne.

Duntri, n. Ty elder Pakkar, som ein fører med seg.

Døra (a) v. dundra, hurra (= dura).

Eie se, laata ille, kveina, giva seg. Heiter og: jeie se, el. jøye se.

Eintre, n. og Eintrjøning, m. Ein som er stiv elder ulidug.

Einvørsleheit, f. „sita i si Einvørskeheit“: sitja i sine eigne Tankar og ikkje sjaa kringum seg.

Eiskrele, adj. illsleg, uhyggjeleg, ufjelg.

Eldsmele, n. eit Fang Ved til Brensla (= Eldsmaal).