Side:Segner fraa Bygdom IV.djvu/107

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
99


dei sette, so dæ vart ein Ring før Skulemeistare mitt innai; før heile Dagen held han paa overhøyrde o uttydde Uttaaatleksudn. „E ha kji vore go fere lært Uttaaatleksa mi „skjele væl“, seie den fyste, „taa di e fann kji atte Boke mi“. „E ha kji lært heile Leksa mi „skjele nauende væl“, taadi ho Vesle-Anne hadde kome te reve Boke mi isund“, seie den are. „E ha kji lært meir en væl so Hælte taa Leksun meno „skjele gøtt“, over dæ me hadde so raatt Tyri, at e fekk kji anna gjera en passe Supen heile Tie, o so seie ho Mor dæ, at e har so klent te Minne ogso“, svara den trea. Ein kann veta, at dæ va ingjin Dag i heile Vekun, han Meistar Erik hadde so nøygde gjera so um Laurda’n, o Landverne laut rykkje ne taa Skaaptake lite attimyljo.

Seigdne seie, at dæ va mange Presta, so leto Skula passe se sjøl o kunførmerde Ungadn mest kost dei vøro, ner dei berre komo mæ stora Gaavo te dei. Dæ gjere ein gøtt, aa høyre, at dæ ogso va sumble, so toko Sake ølvørsle o gjorde alt, dei dugde, te gjeva Ungo kristele Lærdom. Oso va dæ no soleise i dei Tien, at Prestadn foro Gardan imyljo paa Huspilsøk (ɔ: Husbesøkjils); daa kunna ein ølvørsle Prest gjera mykji gøtt o faa ut mangt eit Ord, so sia rann o vaks o bar Frukt.