Side:Segner fraa Bygdom II.djvu/5

Fosgubbind.

Førri Svartdøuind va de filla my mer Fælk i Selbu mot d’e no. Da va de utbygd langt bortgjennaam Markend aa Aasend der ker^[1] d’e bere Skog aa Seterhamni no. Dem fortel, at de skuld vaar’ sjøuge^[2] Kjørkjaa i Selbu den Tia. Ker’aam ha staat alle e naa ikj godt aa vaattaa; men i^[3] ha naa staat bortpaa Mosletmelaam, aa i i Helmil^[4] ina Inbygda ini Markjind, der ker’aam kalle d’e Børdalen. De skuld vaarraa i støut Kjørkje den da Børdalskjørkja, fortel aam, for de va ind Selsme ind Fjereng ina Kjørkja, Fosgubbind, dem kalla, som skasa ut a saa. Men du kan tru at’aam gjor se mykji for a aa: Naar’n kom kjørend aat Kjøkjend, faa rengt ’aam me Klokkaam, akkerat som ’aam gjer naar Prest’n kjem. Aa de va naa te Ruv^[5] paa a aa lel; naar’n kom kjørnd: hend ha Selsko pundi Hesta sinaam, Selsaalla ti Grei sit, aa selbesli va de lel aa, bode paa Gadja^[6] paa

1. ker = hvor.
2. sjøuge = 7.
3. i = ei: i, ind itj (Hunkjøn, Hankjøn og Intetkjøn.)
4. Helmil = ½ Mil.
5. Ruv = Stas som vises; de ruve for de = de vises saa.
6. Hesta.