a’n Le, en der som Trølle synte se, aa so komo same Kubbadn attende aa baint paa dai, so de svarpa i Skrulle dairre. Ro toko dai Laupe paa Haimvegen atte, aa Kubbadn ette so de sau i Vere. Aa solaise ga de paa, te dai komo radt paa Timbrehaugadn, aa dit e ain Fjordungsveg or Hallstaingard. Daa hadde dai Karadn faatt roynt Hallstaingardtrølle, som de kallast daa, naar de va der aa gjorde Prainu.
Men so vorto no Folke so laidt taa alle Plagu dai hadde taa di Trølle, at dai toko te aa grune paa, koss dai skulde faa tyne de aav ængorlaise. De hende daa ai Gong paa Rygg, at Folke der hadde klaare Vetsmuni paa, at Trølle va inne i Setustugunn, taa di at Stuguhurde sprang upp taa se sjøl, aa dai sogo ’ki noko koma inn. Derme forsto’o dai, at Trølle daa kom inn aa inki synte se. Alle Karmennadn i Huse, voro gripo daa sine Verju, de va no Byrsu aa Kaara, aa toko te skjøte aa stinge inn unde Benkidn, aa allestane. Daa tok de te kvine aa nistre fyri Kaareoddo dairre, aa teslutte flaug Stuguhurde paa viandes Vegg atte. Dai oygde ingin Liku te noko dai vaksne, men ain liten Gut sa’e de: „no raiste han Vækter ut.“ Dai hadde ain Hund, som aitte Vækter, daa der paa Garde. Hunden va, me’a dette sto paa, inki inne, men Trølle synte se væl fyr Baadne i ait slikt Liknils.
Dette va siste Gongi dai vore ute fyr di Trølle. De fekk væl Ska’e den Kvelden dai stuka so ette di, for noko Viku etteaat laag de daudt ait slikt forundele Trøll paa Fjøsgolve der. De skulde set ud som ain Følbelg me Fugleskalle paa, Aa se’a ha de held ’ki vore korki set ell hoyrt noko mair te di.
