Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/84

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Hun bad oss ta en hilsen med oss hjem
«til våre søstre ved maskin og bord,
og si dem at vi venter så på dem —
når vil de følge våre klare spor?»

Og hennes tale blev et eventyr
om tusen netter — og tilslutt en dag
som stor og strålende av Russland gryr
og lyser over alle folkeslag!

Det var så ungt og vakkert det hun sa,
da hånden raktes mot oss til goddag.
En kamerat fra Rom fikk ropt hurra —
en tåre glinset på hans jakkeslag

MED EN PAKKE HJEM

Det sjal av en solgyllen silke
jeg her sender med
er kjøpt på Tverskaja en aften
det suste med sne.

De lilla kaukasiske tøfler
er kjøpt sammesteds
da folk gikk og stønnet og vadet
i sneen tilknes.

90