Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/83

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Og blått er Kreml når det sover:
hver kuppelblomst har lukket sig.
De våkner først i morgen tidlig,
når solen ser dem på sin vei.
Da vil de blomstre ut og lyne
den høie solen rett i synet!

— Min pike hør på dette dype:
Så blå som denne natten var! —
Og blåt er blikket som jeg møter,
de unge øines tause svar.
Men det er gyllen glød å finne
langt innenfor den blåe hinne!

ARBEIDERSKEN

Der stod en liten kvinne på et bord
i cigarettfabrikkens spisesal.
Hun talte — og jeg syntes hendes ord
var klæd som hun i flammefarvet sjal.

En liten kvinne, kanskje tyve år,
med hundre spørsmål i det brune blikk —
en blomst i Russlands underbare vår
som suser gjennem verksted og fabrikk!

89