Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/31

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


Og høit i den store kastanjen
— i høide med byens spir —
der kunne jeg speide til Spanien
og lenger, ja til Algir!
Men nu — kan jeg fly over byen
med motor og larm og gny,
og ikke engang fra skyen
ser jeg så langt påny.

Så gikk jeg til haven imorges.
Jeg tenkte: Nu står dens trær
med bristende knopper og våres
i dette velsignede vær.
Nu kjenner jeg verden så vide,
men intet i den er mitt —
så nu er det kanskje på tide
å søke tilbake til sitt.

Men intet av det var tilbake
som kunne ha bragt mig trøst,
ei plenen jeg pleiet å rake
for løv i hver gyllen høst,
og ikke de hengende piler
og huset som stod for fall.
Der stod en garasje for biler
hvor hestene hadde sin stall.

37