Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/29

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


Han fødtes vel i stønn og skrik og blod
og møtte livet med et hyl av vrede.
Og over eventyrets høie bro,
hvor solen hilste ham og stjerner lo,
gikk barnet ned i menneskenes rike.
Der levet han blandt dem som var hans like.
Så kom den første sorg, den første glede,
og siden fler som perler i en kjede,
og om han gikk sin fot til blods og rev sin sjel itu,
det er det samme nu.
For alt som er igjen av ham er dette askestedet.

Han kjempet kanskje for hver fotsbredd jord
og klekket ondskap ut i denne skalle.
Han elsket kvinner og drev saktens hor,
men valgte en til make, og til mor
for nye mennesker med samme gleder
og samme sorger på de gamle steder.
Om han var slave eller kunde kalle
sig herre, da han lot sitt våpen falle —
ja om han vant sig rikdom eller ikke vant en sous,
det er det samme nu.
For alt som er igjen av ham er denne hodeskalle.

Jeg knipser asken ned i skallens bunn
og er fornøiet med mitt gode beger.
Jeg drømmer ved cigarens røk en stund...
Der finnes kanskje ingen gyldig grunn
som svar på dette: — hvorfor livet leves.

35