Denne siden er korrekturlest
Og de gjorde holdt og spente
av sig belte og gevær:
Vi får slå oss ned og vente
til vi blir en mektig hær!
Og de satte sig og hvilte
de fornuftige og grå.
— — Men det var en flokk som smilte
mot det blå!
For bak grensen i det fjerne
steg vidunderblank igjen
deres egne, høie stjerne,
og den vinket sine menn!
Ja, det var en flokk naive,
som hvad enn der skulde skje
måtte sette ut i livet
sin idé —
og som tross i alt som stengte
brøt sin vei mot stjerneland!
For å nøies med å lengte
er det somme ikke kan.
