Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/125

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


Og de gjorde holdt og spente
av sig belte og gevær:
Vi får slå oss ned og vente
til vi blir en mektig hær!

Og de satte sig og hvilte
de fornuftige og grå.
— — Men det var en flokk som smilte
mot det blå!

For bak grensen i det fjerne
steg vidunderblank igjen
deres egne, høie stjerne,
og den vinket sine menn!

Ja, det var en flokk naive,
som hvad enn der skulde skje
måtte sette ut i livet
sin idé —

og som tross i alt som stengte
brøt sin vei mot stjerneland!
For å nøies med å lengte
er det somme ikke kan.

131