Denne siden er korrekturlest
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi.
Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før.
som nu du står og stirrer inn i bålets glør.
Ti ellers er ditt kjære ansikt grått og trett
og blikket sykt av all den armod du har sett:
for fattigbarn er livet ikke lyst og lett.
Men nu i bålets røde skjer! — nu er din hud
velsignet med en rosenglød av ildens gud!
Hvad mon du tenker på? En svær og svart fabrikk?
Og om du vel imorgen når den rette trikk?
Å skofte helt til frokost er en kostbar skikk.
Å nei, ditt blikk er strålende og fritt og klart,
og det er åpenbart at du vil smile snart!
