Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/115

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt

Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi.

VED BÅLET

Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før.
som nu du står og stirrer inn i bålets glør.

Ti ellers er ditt kjære ansikt grått og trett
og blikket sykt av all den armod du har sett:
for fattigbarn er livet ikke lyst og lett.

Men nu i bålets røde skjer! — nu er din hud
velsignet med en rosenglød av ildens gud!

Hvad mon du tenker på? En svær og svart fabrikk?
Og om du vel imorgen når den rette trikk?
Å skofte helt til frokost er en kostbar skikk.

Å nei, ditt blikk er strålende og fritt og klart,
og det er åpenbart at du vil smile snart!

121