Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/32

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
Samlede dikt



Og bronsestakittet var revet.
Der løp nu et plankeverk
hvor engang min drøm har levet
og lengtet seg skjønn og sterk.
Og duften fra elven var ille,
det luktet av røk og fabrikk.
Fra gaten som engang lå stille
hvinte det villt i en trikk.

Jeg skjenker mitt hjerte en gave
i duften av muld og regn —
en drøm om min barndoms have
med plener og hekk og hegn
og blomster som vugger og neier
med kalker av dugget gull...
For alt jeg i verden eier
er duften av regnvåt muld.

BESTEFAR

Nu har du nådd hvad du har lengtet mot.
Nu eier du et sted imellem høie graner
hvor du kan ordne i naturens rot
og sette ut i livet dine store planer.

38