Så får vi se hvad vi kan få ut av dette ved hjelp av meteorologien. Og ved å ta i betraktning at Bygdø dog er et temmelig innskrenket område med gjennemsiktige forhold.
Kjeldsen pekte på fotografiet av gummihælen.
— Har De flere kopier? spurte han.
— Ja, to til.
— Godt. Imorgen tidlig kommer Terrieren inn til Dem. La ham få de to kopiene. Så får vi se hvad han kan bringe ut av det. Det er jo en utallighet av fabrikata av disse gummihæler. Hvis vi finner, hvor støvlen er kjøpt, så kan det kanskje gi oss et spor.
— Og kanskje sporet leder helt til «Magazin des Westens», Berlin, sa Krefting.
— Kanskje . . .
Ved å høre navnet Berlin blev Kjeldsen igjen eftertenksom.
— Jeg kan ikke la være med å regne med Hammel, sa han.
— Skjønt han jo var i Berlin i den tid forbrytelsen foregikk.
— Han reiste fra Berlin søndag formiddag og var i Kjøbenhavn klokken fem igåreftermiddag. I øieblikket sitter han på Industrikaféen og superer med to unge damer, frøknene Irene Hansen og Valborg Jensen. Han har telegrafert til sin husholderske at hans hjemkomst er blitt forsinket et døgn. Kanskje er de to unge damer skyld i denne forsinkelse.
Kjeldsen sukket beklagende (men det var en hyklersk beklagelse) og fortsatte:
— Det er virkelig trist at vi kriminalbetjenter blir
