den ukjentes mening må tjene den fornuftige hensikt å hemmeligholde møtet. Men som i virkeligheten er dr. Ebners forberedelser for mordet. Med kjennskap til Ebners karakter kan man lett forestille sig, at dr. Ebner nu ser på foretagendet som et videnskapelig eksperiment.
Tilfellet er ham i begynnelsen gunstig. I den avgjørende eftermiddag får han av Axel Axelson, mens denne retter en liten feil på Ebners bil, vite, at Hammels hus står tomt. Dr. Ebner har på forhånd beregnet dette. Han bor jo i nærheten av husholderskens søster og har hørt hussladder. Han kjenner den gjestfrie Vivianas forhold til Hammel og vet vel også, at hun har hans entrénøkkel. Dr. Ebner har kunnet tilvende sig nøklen i Vivianas leilighet, for Viviana lot jo alt flyte omkring i sine værelser, stort og smått.
Hvor klokt det var å få mannen ut av toget i Fredrikstad viser den omstendighet, at W. W. var på Østbanestasjonen, for å se ham komme. W. W. hadde naturligvis fått et varsel fra Berlin, fra en av sine fortrolige i kretsen, at nu var noget under forberedelse, som kanskje kunde bringe det fete utbytte. Han går ned på stasjonen, men mannen er undsloppet ham. Da han så leser om mordet, forstår han, hvem den drepte er. Men morderen? . . . Og imens har dr. Ebner begått sin skjebnesvangre feil. Ikke den lille forglemmelse med gummihælen. Men den store, den avgjørende feil, den som han styrter på, nemlig at han efter mordet fra Hammels værelse telefonerer til Viviana.
