KAPITEL XXXVII
STATSADVOKATEN
— Han forstod, at jeg hadde funnet ham . . .
Det var Kjeldsen, som talte om dr. Ebner: Allerede tidlig ante han, at jeg var på den riktige vei, men han tvilte på at det skulde lykkes mig å finne frem i labyrinten. Den var for inviklet. Han hadde forberedt alt så snedig.
Men plutselig ved en bestemt leilighet var det, at tåken drev vekk og alt blev tindrende klart. Det var under den lystige Brummel-aften på Grand, da det med ett gikk op for mig, hvilken rolle advokat Udvej spilte i saken. Klarheten kom så plutselig over mig at jeg uvilkårlig ropte over til dr. Ebner: Ved Gud, nu er Udvej reddet! Og Ebner svarte: Endelig! Da forstod han: Nu er det forbi . . .
Således fremstillet Kjeldsen saken for statsadvokaten efter dr. Ebners uventede død. Statsadvokaten skulde ta standpunkt til eventuelle videre forføininger mot de impliserte personer. Kjeldsen forklarte sig først muntlig, senere skriftlig — og det er trekk av den muntlige forklaring som gjengis her, den som utviklet sig gjennem en rekke spørsmål og svar.
Da statsadvokaten til å begynne med hadde fått
saken referert i store linjer, bemerket han: