og Krefting trådte inn i værelset. Han så halvt åndsfraværende på Krefting og gjentok: Det stemmer!
Krefting nikket spøkefullt og så spørrende på sin kollega.
— Det er den gamle idé han har forsøkt å virkeliggjøre, forklarte Kjeldsen, den gamle idé, som har beskjeftiget alle moderne forbrytere.
De to politimenn behøvde ikke å varsle hverandre om at mordet var samtaleemne. Når de møttes, begynte de å tale om dets enkelte punkter, de fortsatte rett og slett sin tause tenkning høit — og enhver av dem var straks orientert.
— Den gamle idé, fortsatte Kjeldsen, om å planlegge og utføre et mord inntil de minste detaljer, så overveiet at det ikke kan opdages. En raffinert morder kan naturligvis opnå et vidunderlig, næsten feilfritt resultat. Men jeg tror allikevel at opgaven er uløselig. Den er det, fordi det er en ting morderen ikke kan mestre, nemlig tidens løp. Han er herre over alle de ting han kan sette fast, om enn bare for et øieblikk. Men imens går tiden. Den kan han dog ikke stanse. Og tidens gang, hvad er det? Det er at der alltid hender noget. Og som oftest noget uforutsett. I dette tilfelle behøver det ikke være noget annet enn det at sneen begynte å falle lørdag kveld.
Han gikk hen til vinduet og så ut i den regnstrimete natt.
— Sneen skal snart komme sig vekk med dette regnet, sa han, det er allikevel besynderlig med den
