Dr. Ebner fór sammen i forskrekkelse: Vilde han
virkelig holde en tale?
— Jeg beklager, at jeg må forlate selskapet, fortsatte William Whistler. Jeg skal danse «Brummel». Men jeg vil bare si Dem, mine herrer, at situasjonen interesserer mig. På et gitt tidspunkt går vi alle inn i en dansebule . . Hvorfor? For å hvile våre tanker? . . For å være fra hverandre et øieblikk? Nei, for å iaktta hverandre! Hvad gjør den ene og hvad gjør den annen . . . . Vi kan ikke undvære hverandre lenger . . . . Vi henger fast i spindelveven som fluer . . . . Det er livets reperbane . . . .
Han gjentok med den fulles henrykkelse over et uttrykk:
— Det er livets reperbane.
Plutselig bøiet han sig over mot Kjeldsen og sa hviskende:
— De skulde bare vite hvem jeg mener med den niende.
