KAPITEL XXII
ET MØTE MED HAMMEL
Hammel var i følge med Krefting. De hadde talt sammen underveis i bilen, og Hammel visste at Kjeldsen ventet på ham. Hammel hilste kort og nervøst.
Axel Axelson bragte hans reisesaker inn fra bilen.
— Det er Deres chauffør? spurte Kjeldsen.
— Ja. Som jeg bruker tilfeldig nu. Ellers er jeg min egen.
— Godt, la ham vente derute ved bilen eller i kjøkkenet litt. Det er mulig jeg må tale med ham.
Hammel gav de nødvendige ordrer. Så vendte han sig mot Kjeldsen med utbruddet:
— I all verdens rike, hvad er det som er foregått her?
Kjeldsen hadde imens hatt tid til å betrakte ham.
Det var en helt almindelig type, den lett amerikaniserte forretningsmann som man kan se i tusenvis på Oslo gater — enten de nu er virkelige forretningsmenn eller ikke. I firtiårene. Mager, litt sleivet i bevegelsene, med en tettklippet børste under nesen. Han virket til å begynne med temmelig nervøs, men det var jo heller ikke så underlig efter å ha tilendebragt en — som man nu visste — lang og livlig
reise.