Søsterens navn var frøken Isidora Peters. De var av god familie og når de var alene og satt og slabbererte ved kaffen, talte de alltid med stolthet om «vi Peterser».
Nu fremgår det av aktene, at alt hvad fru Halvorsen og Axelson har fortalt om sine foretagender hin lørdag eftermiddag stemmer.
Det er riktig, at Axelson hadde andre arbeider å utrette derute på Seter. Blandt annet hadde han noget arbeide å gjøre for selveste politilægen dr. Ebner. Det var også en liten bilreparasjon. Dr. Ebner mintes godt å ha sett ham i garasjen ved halv firetiden lørdag. Han hadde også vekslet nogen likegyldige ord med ham.
Fru Halvorsen blev som hun hadde planlagt hos søsteren til mandag formiddag. De var hele tiden alene og hadde det meget hyggelig. Slike gamle søstre har så uendelig meget å snakke om, især om sin ungdom, sine forelskelser og sin familie. Isidora snakket også om sin forretning, blomsterforretningen. Den begynte å gå riktig godt nu. Det var et fremtidssted herute. Nye villaer blev stadig bygget. Nu hadde der nettop igår vært et stort bryllup, som næsten hadde tømt hennes butikk.
Frøken Isidora regnet med stolthet op alle de fine av stedets familier, som hun hadde solgt blomster til.
Ut på kvelden søndag var frøken Isidora gått ned på stasjonen for å se efter post i sin postboks.
Da hun kom tilbake var hun ganske hvit over skuldrene.
— Det sner orntli ute, sa hun og rystet kappen sin.
