– Der bodde David Berglund, sa han.
Wrangel leste: Hotell «Tripolis». En besynderlig tankeforbindelse fløi gjennem hans hode: Signor Cathfield fra Tripolis, hotell «Tripolis».
– Det var da et merkelig navn på et hotell i Göteborg, sa han, det må være et tredjeklasses hotell.
– Jeg tenker sjetteklasses, svarte Grand hotells hovmester og kneiste litt med nakken.
Ved teen.
Dr. Wrangel møtte op på bryggen. Fru Theresa så ut til å være ganske oplivet efter den friske sjøreisen og hilste på ham med en viss munter overgivenhet. Hun hadde heller ikke hatt anledning til å kjede sig underveis, Gøsta Ericson hadde fulgt henne fra Lysekil.
– Vi har spist en fortreffelig lunsj ombord, sa skuespilleren. Og fru Theresa har vakt hele selskapets opmerksomhet. – La De merke til hvor begeistret den østerrikske greven var?
Fru Theresa så sig om blandt de reisende.
– Han er kommet vekk for oss nå, mumlet hun, nå ja, vi ser ham vel igjen, han skulde ta inn på samme hotell.
– Dere har altså gjort bekjentskaper? spurte dr. Wrangel.
– Det er umulig annet i ferietiden. Det var især en østerriksk greve som var meget interessant. Ham må du se å få hilst på.
I bilen fortalte dr. Wrangel om sitt møte med Paolo. – Han har ganske forandret taktikk, sa han, han er imøtekommende, og han forsøker å legge
