Side:Riverton,Stein-Hvorledes Dr Wrangel kom-1939.djvu/47

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

forbryter nettop benytte sig av dette middel for å bringe efterforskningen på villspor. For en teknisk dreven forbryter er det ikke vanskelig å treffe et sånt arrangement. Det eksisterer innbruddsverktøi, som gjør det til en bagatell både å låse en dør og låse den op fra den motsatte siden. Dessuten kan man tenke sig, at morderen simpelthen har opholdt sig inne i værelset, for eksempel i det store skapet, og så har sloppet ut under forvirringen efter at døren var blitt sprengt. Videre har vi døren til badeværelset. Portieren kan bare huske med bestemthet at den også var låst. Men derimot tør han ikke sverge på at nøkkelen stod i på innsiden. Det er umulig å vite med bestemthet, når mordet er foregått. Men vi kan jo tenke oss at det var ved 10-tiden om kvelden, mens signora Cathfield var i teatret. Efter forbrytelsen har morderen gått ut gjennem badeværelset, har låst døren efter sig, og er gått inn i signoraens leilighet. Derfra har han så sloppet ut, eller har kanskje gjemt sig der...

Da dr. Wrangel var kommet så langt i sine utlegninger, så han på Stephanson og spurte:

– Ikke sant, De er enig med mig?

– Jeg er enig i Deres resonnement, svarte Stephanson, men det beroliger mig ikke.

Dr. Wrangel pekte på skrivebordsstolen.

– Der satt signor Cathfield, ikke sant, og der på gulvteppet fant man den lille revolveren, «damerevolveren», om jeg så må si. Sett Dem i stolen, Stephanson, sånn ja.

Detektiven tok nølende plass.

Dr. Wrangel gikk et par skritt bak ham og mønstret omgivelsene omhyggelig.

45