Han røkte ennå på sigaren og forsøkte á se rolig
og ubesværet ut. Men Stephanson festet sig ved
at Wrangel ikke hadde tatt på regnfrakk, men en
tynn grå sommerfrakk, han måtte være
gjennemvåt av regnet.
– Jeg så alt sammen, sa Wrangel. Hun har altså ikke villet det slik.
Wrangel sa «hun».
Hvad dr. Wrangel skrev.
Stephanson betraktet ham sørgmodig. Det var tydelig, at Wrangel bare med den største anstrengelse hadde tilkjempet sig ro, men hans utseende røbet ham. Tilsynelatende la han ikke engang merke til at han var gjennemvåt av regnet; væten gled i striper nedover det bleke ansiktet. Stephanson visste nok at en ulykkelig kjærlighet kunde forandre selv det sterkeste menneske, men han forstod at her var det noe annet og mer på ferde. Wrangel var ferdig, brutt sammen; det var bare den siste kamp for å bevare de ytre former som holdt ham oppe.
– Jeg har hatt en mistanke om at dette skulde hende, sa Wrangel, at møtet mellem Farace og mig skulde bli forhindret. Jeg har også tatt mine disposisjoner for det tilfelle.
– Det var vel ikke tale om noe egentlig møte, svarte Stephanson, det forekommer mig at det mer hadde karakteren av et planlagt overfall.
– Planlagt av mig, ja, – jeg hadde en spesiell tanke med det. Men det mislyktes altså. Vel, det er ikke noe å gjøre ved det. De vil finne alt sammen forklart i et brev jeg har skrevet til Dem. Det
| 213 |
