– Nei, jeg vet at han er uskyldig.
– Så har De altså bidradd til å sette en uskyldig mann i fengsel?
– De glemmer dokumenttyveriet fra Paolo. Det har han tilstått. Jeg har benyttet det som trumf i et spill, det er det hele. Uten det hadde jeg ikke kunnet hindre at madame blev arrestert. Men jeg vil De skal si henne at faren ennå ikke er overstått.
– Det høres ganske truende, sa franskmannen.
– Det er også meningen.
De var nå kommet inn i hotellet og dr. Wrangel førte den fremmede inn i baren.
– Jeg kommer kanskje til å rette enkelte spørsmål til Dem, begynte dr. Wrangel. Det er vel unødvendig å si at jeg ønsker opriktige svar.
– Ønsker? gjentok franskmannen forundret. Jeg kan ikke på forhånd binde mig til å svare slik som De ønsker. Det kan jo for eksempel tenkes at jeg foretrekker å tie.
– Jeg skal nok få Dem til å tale, sa dr. Wrangel med en skarphet i tonefallet, som fikk franskmannen til å stusse.
– Jeg kan tåle meget av et menneske som har gjort madame så store tjenester, sa kapteinen, men jeg vil ikke undlate å gjøre Dem opmerksom på at min villighet til å svare avhenger av den form spørsmålene får.
– Jeg velger formen som jeg selv vil, svarte dr. Wrangel, og jeg vil gjøre Dem opmerksom på at det er til Deres egen fordel om De viser Dem imøtekommende.
– De bruker fremdeles en truende tone. Jeg gir aldri efter for trusler.
– De får bedømme mig som De ønsker, svarte Wrangel. Jeg skal allikevel vite å opnå min hensikt.
| 191 |
