fremfor alt er jeg takknemlig for den tillit De har gitt mig. Hvorfor kommer De ikke nærmere?
Dr. Wrangel gikk hurtig bort til henne.
– Fru Theresa, sa han, jeg elsker Dem.
Han grep hennes hånd og hun lot ham beholde den.
– Min venn, svarte hun, jeg vet det.
Han tok plass like overfor henne.
– Og hvad svarer De?
– Jeg kunde ha gitt Dem et bestemt svar, sa hun, hvis jeg hadde vært i en annen situasjon. Men ingen kvinne kan svare på et sånt spørsmål i en situasjon som denne. Jeg har en mistanke for mord hengende over mig. Det hele vilde være anderledes, hvis man kom til mig idag og sa: De er uskyldig, vi har bevisene.
– Det er disse bevisene jeg forsøker å samle nå.
– Det tror jeg også. Men jeg tåler ikke å bli skuffet. Jeg er sikker på, at det bare er Deres personlige innsats som hindrer politiet fra å slå til.
– Jeg tror De er uskyldig, sa dr. Wrangel, jeg har trodd det fra vårt første samvær i Lysekil. Til å begynne med tok jeg mig av saken fordi den interesserte mig, men snart fikk den avgjørende betydning for mitt liv. Jeg drømte om det øieblikk, da De kunde stå fullstendig fri og kunde følge mig som min hustru.
– Men sett nå, spurte hun, at det ikke lykkes å rehabilitere mig?
– Det skal lykkes.
– Det kunde allikevel hende noe som gjorde det umulig, sa hun.
– Hvad skulde det være?
– At jeg virkelig var skyldig. Har De regnet med den mulighet?
| 155 |
