Side:Riverton,Stein-Fjerdemand-1920.djvu/87

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

sikkerhet. Det var likegyldig hvilken form han nu anla sin ydre optræden, han kunde gjerne være komediant, det spilte ingen rolle, for hans tilbud indeholdt allikevel saa vidtrækkende dobbeltsidige konsekvenser, at Stenersen for stedse var slaat ut i uvissheten. Flere og flere folk kom strømmende til for at paahøre dette merkelige spil. Krag la merke til at finnen Suronen hadde manøvrert sig hen til Stenersen. Alles øine var rettet mot Stenersen.

— Haardt spil, sa Stenersen — virkelig haardt spil.

I et øieblik var det formelig som om spændingen tonet i den stilhet som hersket: Vilde han gripe delingen? Men saa sa han:

— Jeg indbyder til aktieselskap.

Og før nogen hadde faat tid til at ytre sig, hørtes Suronens stemme:

— Jeg gaar med paa dobling.

Dette utrop efterfulgtes av almindelig munter og interessert støi. Naturligvis, blev der sagt, naturligvis skulde Suronen med paa dette her. Han er uforbederlig, sa en anden. Han brænder sig nok, sa en tredje. Men der var i disse utrop en fælles tone av beundring. Suronen var godt likt. Og han hadde altid en maner at spille paa, som kunde bringe en ungarsk magnats hjerte til at banke hurtigere.

I et tilfælde som dette hvor ingen av de omkringstaaende har set eller ser de spillendes kort, tillater klubbens regler at en utenforstaaende gaar ind paa parti med halv risiko for tap og halv chance for gevinst. Dette var nu skedd. Suronen hadde stillet sig ved Stenersens side. Fra nu av var Krags opmerksomhet udelukkende fæstet mot Suronen. Detektiven sat saaledes til at han kunde se finnen hele tiden. Stakkars mand, tænkte han, idet han regnet spillet ut. Det vil koste ham 34 000 kroner. Det er dog en sum. Men samtidig kunde ikke Krag dæmpe en besynderlig fornemmelse av at de nærmeste minutters hændelser allikevel ikke laa saa jevnt nu som han utstaket kunde tro. Skulde noget uventet allikevel indtræffe?

— Jeg akcepterer! hørtes Reismans stemme.

— Intet yderligere forslag? spurte Suronen.

— Jeg har nok, svarte Reisman. Har herrerne noget forslag?

87