Side:Riverton,Stein-Fjerdemand-1920.djvu/40

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Som en stille vandrer, der paa en fredelig spasertur pludselig anfaldes av et umotivert uveir, var han blit hvirvlet ind i denne gaadefulde affære, hvis enkelte optrin slag i slag rammet hans nerver som tordenskrald. Alt hvad der var ham tilvant reagerte mot disse besynderlige hændelser. Hans fornuft protesterte mot sandsynligheten av selve virkeligheten; men fordi han ikke kunde fatte hvad der skedde, optraadte han som en mand der irriteres av overnaturlige taskenspillertricks. Men allikevel var han uhjælpelig ind snøret i garnet, det hemmelighetsfulde hadde grepet ham som en feber. Han vilde helst trække sig tilbake og glide ind igjen i sit tilvante stilfærdige liv; men han kunde ikke. En slet skjult bitterhet over det uforstaaelige i affæren blev da det fremherskende i hans sindstilstand. Asbjørn Krags ro irriterte ham i særdeleshet. Hans egen utaalmodighet taalte ikke detektivens næsten muntre likevegt. Han var rasende over den maate, hvorpaa detektiven heftet sig ved de tilsynelatende mest uvæsentlige bagateller. Von Brakels vaskeregning stod ham stadig i hodet, og Krag undlot ikke at nævne denne vaskeregning med en grundende mine mindst en gang om dagen.

Under middagen paa Continental fik denne doktorens irritation ny næring.

— Jeg forstaar ikke Deres interesse for disse bagateller, sa han. Jeg hører De har været oppe paa danseetablissementets kontor. Hvad vilde De der? Jo, undersøke volontørens portokasse og ordreboken for avisannonserne! De maa virkelig undskylde mig, men jeg har aldrig hørt paa maken.

Asbjørn Krag bare smilte og sa, at naar der ikke var noget væsentlig punkt at finde, maatte man regne med de uvæsentlige.

I dette øieblik var det advokat Davidsen kom. Og kom saa hele etablissementet forbausedes.

Stønnende av anstrengelse, næsten lamslaat av hændelsernes utrolighet avgir han en beretning som i det væsentlige indeholdt følgende:

Jos hadde ikke været uvillig til at sende pengene. Han visste at direktør Reisman sat oppe i mange forskjelligartede spekulationer, og det forekom ham ikke usandsynlig at dette gjaldt en spekulationsaffære. Men han vilde først konferere