den hjemme der. Eller hadde besøk der. Nu er der jo ikke så forferdelig mange bileiere på Bygdø allikevel. Og av disse bileiere er det kanskje få, som har lukkede tosetere. Det tok min venn terrieren nøiaktig en time å få rede på at det ikke er mer enn fem lukkede tosetere som hører hjemme på Bygdø. Og ingen av dem var ute den natt. Dessuten har han undersøkt temmelig nøiaktig rundt i hjemmene på Bygdø, om nogen har mottatt et besøk av en slik bil den natt. Men nei, ingen. Altså har vi en lystreise for oss, kanskje et elskende par som har villet foreta en tur «Bygdø rundt». Men her kommer det usannsynlige i veien igjen. Er det nogen mening i efter en lang, sølet skvalpetur å foreta en slik romantisk avstikker? Chaufføren sverger på at den var oversprøitet med søle. Natt til søndag hadde vi pent stille vær i Oslo, som alltid foran et tungt snefall. Tørre gater og veier. Men derimot forteller Meteorologisk insttiutt mig, at opgjennem Vestsverige og delvis Østfold var der snesludd natt til søndag. Men da blir det jo sannsynlig, at toseteren er kommet den vei. Og hvis vi ser bort fra den romantiske rundtur på Bygdø, fordi den er usannsynlig, ja, så er det jo ikke noget annet tilbake enn at toseteren er vår bil, det er den bil som bragte den mystiske reisende til Hammels villa. Men alt dette er jo bare hypoteser, utbrøt plutselig Kjeldsen, idet han likesom våknet op av en døs.
Foreløbig vet vi intet annet, fortsatte han, enn at en sølet toseter har passert Bygdøveien, hvor hundre andre biler også har passert, men uten å være sølete.
