Side:Riverton,Stein-Negeren med de hvite hender-1914.djvu/188

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

store menneskemasse, han studerte hvert enkelt ansigt, som hans øine stødte paa, selve opvisningerne interesserte ham ikke det ringeste, og piskesmeldene og hestenes vrinsken syntes han at høre langt, langt borte.

Han var i en underlig træt stemning.

Samtidig med at han følte paa sig selv, at han maatte være i nærheten av løsningen, at han bare behøvte at strække haanden ut for at naa den, at han instinktivt anet, hvor den laa, saa maatte han dog indrømme for sig selv, at den kanske naarsomhelst kunde glide fra ham, fordi han savnet det meste, det haandgripelige.

I en av de fjerneste loger opdaget han generalkonsul Berger.

Ved siden av ham sad den unge, smukke fru Jeanette.

XXXIV.
Negeren.

Skoleryttersken Zenita var et av de første nummere efter pausen. Da hun red ind under fanfare fra orkestret, blev hun mottat med en sagte plaskregn av klappenfra logerne og parket. ,Skoleridt er ikke populært i, det høiere rader, og det vældig dundrende publikumsbifald var forbeholdt de andre nummere;

Hun var ung, og hun var smuk. Hun red en glinsende sort hest, et nervøst og fint dyr, som hun endnu ikke helt hadde herredømmet over. Det var tydelig, at hun ikke var høit dreven i kunsten, og at hendes skjønhet mere end hendeskunstridt gjorde hende til endel av publikums erklærede yndling. Hun fik stort bifald, og enkelte blomsterbuketter lagdes ind i manegen. Asbjørn Krag la merke til hendes