Side:Rikets tilstand 02.djvu/13

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


I Utdannings- og forskingsdepartementet er saksbehandlingstida for søknader etter privatskolelova korta ned og det er innført ein meir liberal praksis.

For å betre læringsmiljøet til barn og unge har Regjeringa gjort framlegg om lovfesta krav til skolemiljøet og føresegner som gjev elevane meir å seie i skolen.

Regjeringa har gjort det enklare å drive forsøk og har utarbeidd Ver Aktiv-plakatar for betre å kunne utnytte handlingsrommet i skolen. Ei ordning med bonus- og demonstrasjonsskolar er innført frå hausten 2002. Timetalet i norsk er auka med tre timar på småskolesteget og det er fastsett ny og forenkla læreplan i KRL-faget.

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringa vart oppretta i august.

Det er lagt fram eit framlegg om opplæring av rektorar og mastergradar i skoleleiing. Det er innleidd ein dialog med Kommunenes Sentralforbund om betre og meir profesjonelt eigarskap i norsk skole. Regjeringa har opna for større lønnsdifferensiering for lærarar og rektorar.

For å få fleire søkjarar til lærarutdanningane er det gjennomført ein landsomfattande førskole- og lærarrekrutteringskampanje med særleg vekt på rekruttering av menn og personar med tospråkleg kompetanse. Talet på søkjarar til allmenn- og faglærarutdanninga har auka monaleg.

Regjeringa har fremja eit lovframlegg som presiserer gratisprinsippet i grunnskolen. Vaksne som har behov for det, har frå august 2002 rett til grunnskoleopplæring.

Regjeringa har oppretta Forum for kompetanse og arbeidsliv som ein møteplass for politiske styresmakter, partane i arbeidslivet og institusjonar som tilbyr utdanning.

Nasjonale system for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse er under etablering.

Ei låneordning for skolebygg og skoleanlegg, inklusive breiband, er innført.

Det er innført ei ny økonomisk støtteordning for studentar i høgare utdanning frå hausten 2002. Ordninga inneber mellom anna at studentar får auka støtte frå Lånekassa, og at delar av stipendutbetalingane er avhengig av oppnådde vekttal.

Som ledd i Kvalitetsreforma i høgare utdanning har Regjeringa lagt fram og Stortinget handsama ny universitets- og høgskolelov, stortingsmelding om ny gradsstruktur i høgare utdanning, stortingsmelding om rekruttering av vitskapleg personale til universitet og høgskolar og stortingsmelding om høgare kunstutdanning. Regjeringa har vidare lagt fram ei stortingsmelding om samisk høgare utdanning og forsking. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga er oppretta for å sikre kvaliteten i høgare utdanning.

For å sikre framdrift i innføringa av Kvalitetsreforma også for private høgskolar har Regjeringa komme med framlegg til endringar i privathøgskolelova. Lova er vedteken av Stortinget og tok til å gjelde 1. juli. Regjeringa har også lagt fram eit framlegg til ny lov om folkehøgskolar.

I juni vart det peikt ut 13 senter for framifrå forsking. Regjeringa har følgd opp evalueringa av Noregs forskingsråd gjennom vedtaket om ein modell med eitt forskingsråd, men med store endringar samanlikna med dagens system. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er auka, Niels Henrik Abels minnefond i matematikk er oppretta og Abelprisen skal delast ut første gong i 2003. Regjeringa har fremja eit lovframlegg om auka kommersialisering av forskingsresultat.

Kristendommen er som tru og tradisjon framleis ein berebjelke i samfunns- og kulturlivet, både lokalt og nasjonalt, trass i auka kulturelt og religiøst mangfald. Medlemstalet i Den norske kyrkja ligg stabilt på 86 pst. av folket, og oppslutninga om kyrkjelege handlingar som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd er høg.

Det er utført nødvendige utbetrings- og sikringstiltak ved museumsjernbanen på Kongsberg, slik at banen kunne opnast att i juli i år.

Stortinget har ved behandlinga av stortingsmeldinga om mål og verkemiddel i mediepolitikken i hovudsak slutta seg til dei justeringane i presse- og annonseringspolitikken til staten som det var gjort framlegg om.