Side:Rikets tilstand 02.djvu/12

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


betre miljø i byar og tettstader, som Regjeringa la fram i april. For å fremje det godet livet i byar og tettstader vil Regjeringa særleg leggje vekt på tiltak for gode utemiljø, grøne lunger, reinare luft, mindre støy, betre helse og tryggleik. Ei miljøvennleg byutvikling vil krevje betre utnytting av areala og ei prioritering av kollektivtransport, sykkel- og gangvegar.

Regjeringa har styrkt arbeidet for å redusere utsleppa av radioaktivt avfall frå Sellafield.

Regjeringa la i juni fram ei samla melding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Noreg.

Regjeringa har prioritert arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting og la i vår fram plandokumenta Fornyet innsats mot tvangsekteskap og Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse.

Som eit ledd i innsatsen mot tvangsekteskap har Regjeringa sendt eit framlegg til endringar i ekteskapslova på høyring. Innføring av obligatorisk prøving av ekteskapsvilkåra er eitt av framlegga.

Regjeringa gjorde framlegg om ei rekkje tiltak for å styrkje barne- og ungdomsvernet i stortingsmeldinga om barne- og ungdomsvernet som vart lagd fram i juli.

Regjeringa har komme med framlegg til endringar i reglane for fastsetjing og endring av farskap i barnelova. Framlegget tek mellom anna sikte på å styrkje retten som barn har til å kjenne sitt biologiske opphav.

Regjeringa har sett i verk forsøk med arbeidsvurdering som eit ledd i arbeidet med å gjere lønnsskilnaden mellom menn og kvinner mindre.

Forbrukarrådet er gjennom nye vedtekter frå 1. juli gjort til forvaltningsorgan med særskilde fullmakter, og det er oppretta eit styre for organisasjonen.

Regjeringa har komme med framlegg til endringar i gjeldsordningslova. Framlegget inneber ei klargjering og forenkling av gjeldande lov og vil gjere det lettare å komme fram til gjeldsordning med offentlege kreditorar, her medrekna skatte- og avgiftskreditorar.

Regjeringa har lagt fram og Stortinget har vedteke nye føresegner om garantiar i marknadsføringslova. Føresegnene vil bidra til å klargjere rettstilstanden og gjere både næringsdrivande og forbrukarar meir medvitne om skilnadene mellom garantiar og reklamasjonar.

Regjeringa har med verknad frå 1. januar 2002 omorganisert den sentrale sosial- og helseforvaltninga. Helsedepartementet og Sosialdepartementet vart oppretta. Ei rekkje verksemder er slått saman i Sosial- og helsedirektoratet og i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsetilsynet har frå same tid vorte eit reint tilsynsorgan.

Regjeringa har lagt fram ein odelstingsproposisjon med endringar i spesialisthelsetenestelova for å gje Statens helsetilsyn høve til å fastsetje tvangsmulkt i samband med pålegg som er gjevne etter spesialisthelsetenestelova.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 er følgd opp i tråd med intensjonane i Stortinget.

Eit utval er sett ned for å vurdere finansieringsforma for spesialisthelsetenesta.

Trygdeetaten har dei par siste åra arbeidd spesielt med å få uførepensjonistar tilbake i arbeid. Verkemiddel som sikrar at alle tener på å auke arbeidsinntekta, gjev etter kvart resultat. Trygdeetaten har no fått fleire hundre i inntektsgjevande arbeid.

Til behandling i Stortinget ligg det no eit framlegg frå Regjeringa om å gje tidsavgrensa uførestønad til personar som framleis har ei viss arbeidsevne, medan varig uførepensjon berre skal gå til personar som er 100 pst. arbeidsuføre.

Organisert og omfattande trygdemisbruk viser ein urovekkjande tendens. Regjeringa har derfor støtta oppmodinga frå trygdeetaten om å opprette eigne misbruksgrupper i trygdeetaten for å motverke dette. Lovendringar som nyleg er vedtekne, gjer trygdeetaten betre i stand til å avdekkje trygdemisbruk.

Regjeringa har nemnt opp eit utval som skal vurdere innhald, kvalitet og organisering av grunnopplæringa. Utvalet har komme med ei delutgreiing med framlegg til eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering.