Side:Renæssansemennesker.djvu/123

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

ligheter, som lægges for koncilet, formilder man paven, saa han i erkjendtlighet hæver interdiktet. Samtidig bearbeidet Machiavelli utrættelig kardinalerne og foreslog dem heller at henlægge koncilet til Frankrike eller til Tyskland: derved vilde møtets avgjørelser faa saameget større klem, sa han. Pisa selv voldte ogsaa vanskeligheter, idet det til en begyndelse negtet at aapne katedralen for møtets deltagere; muligens var Machiavelli ikke fremmed for denne byens fiendtlige holdning, ialfald hjalp den ham. Men saa blev der da holdt tre møter i november 1511; og derunder kom det til opløp og uroligheter i byen. Fjerde møte blev derfor holdt i Milano, hvorhen altsaa koncilet nu faktisk var flyttet. — Jeg nævnte dette kirkeraad i Pisa, fordi kampen omkring det er et meget talende eksempel blandt de mange paa, hvadslags arbeide en svak stats diplomati maa levere for at bevare skinnet av nøitralitet — uten at det allikevel tilslut nytter den.

For da ogsaa Tyskland kommer til ved kampen om halvøen, blir vanskeligheterne for Firenze selvfølgelig dobbelt saa store. Og naar Medici atter er naadd til magten, har Firenze den tvilsomme fornøielse at faa politik fælles med Kirkestaten, som oftest er franskfiendtlig. Den førte da ogsaa Firenze, og hele Italien, like til undergangens rand. For at redde sig hadde tilsidst Firenze intet andet at gjøre end atter at befri sig for huset Medici. —

Nedenfor skal kortest mulig og i kronologisk rækkefølge Machiavelli’s legationer og reiser gjennemgaaes, med deres specielle foranledning; derved ser man