har begått den grunnfeil å rykke forsøksdyrene ut av sitt naturlige miljø, og således unndra dem selve utviklingens bærende prinsipp: Kampen for tilværelsen.
Kan forskningen peke på mer eller mindre åpenlyse feil ved Darwinismen, kan en ikke si det er lykkes den å sette noe bedre istedenfor og en sitter, tross alle angrep, igjen med en sterk følelse av Darwins udødelighet.
I enhver sammensatt befolkning, som f. eks. det menneskelige
samfunn, spiller utvalget — seleksjonen — en avgjørende rolle. Jo
strengere seleksjon, desto bedre vil arten holde seg.
Dette utvalg blant de beste, mest livsdyktige eksemplarer av arten ble opprinnelig besørget av naturen selv og av menneskene så lenge de handlet i overensstemmelse med den. De første menneskelige «inngrep» skjedde nemlig ikke mot naturen, men tvert om for å hjelpe naturen i sitt arbeid. At de midler som ble anvendt til dette var hardhendte, til dels etter våre begreper grusomme, er en annen sak. Det er et spørsmål om ikke vår tid ved å gå til den motsatte ytterlighet, ved å framelske alt som er svakt og skrøpelig, har begått nye grusomheter som kan måle seg med de gamle i barbari.
En ting er at menneskene har lært å beherske naturen, en annen ting er at denne makt kan misbrukes og har vært misbrukt. Og naturen har reagert. Naturen lar seg ikke ubegrenset «forstyrre i sine sirkler». Mister den først tålmodigheten, kan den hevne seg fryktelig. Enhver utvikling bort fra de naturlige forhold er farlig. Og etter som menneskene gikk fram i sivilisasjon — et begrep som ikke er identisk med kultur — opphørte de opprinnelige, selektoriske faktorer å virke. Dermed var naturens rytme, som hittil hadde rådet, forstyrret, og istedenfor de selektoriske, satte der inn en rekke antiselektoriske prosesser, som fra forskjellige kanter begynte å underminere menneskeslekten. I våre dager har denne utvikling mot naturen nådd sitt høydepunkt.
En føler seg fristet til å spørre om det er selve framskrittene på de forskjellige områder: Medisinen, kjemien, fysikken, økonomien, teknikken, pedagogikken, som er årsak til dette. Vel neppe. Kirurgiens seire, oppdagelsen av sykdomsvekkerne og framskrittene på indi-