vidualhygienens og folkehygienens område skulde tvert om ha redusert antallet av syke og samfunnsudyktige i en betraktelig grad. Sikkerlig er også megen nød blitt lindret, mange sykdommer helbredet og epidemier bekjempet, boligene er blitt mer menneskeverdige, levestandarden hevet etc. Det er ikke sivilisasjonens mangfoldige og utvilsomme fordeler det er tale om. Det betenkelige er at fordelene har sine skyggesider, at framskrittene har ført med seg mangler av til dels meget alvorlig karakter.
I sin iver for å avhjelpe lidelser og nød har menneskene kommet i skade for å øke elendigheten. Istedenfor å redusere antallet av livsudyktige, er menneskene kommet i skade for å øke antallet, likesom kontingenten av forbrytere, åndssvake, morone etc. ikke er sunket, men steget. Tross de ypperlige midler som er skaffet til vege, de tekniske metoder, de vitenskapelige nyoppdagelser, er det ikke lykkes menneskeheten å nå lenger i helse og kraft, ja kanskje ikke engang i menneskelykke.
Man var ikke oppmerksom på det enkle faktum at de sosiale og hygieniske framskritt ved siden av sim utvilsomme berettigelse innebar en biologisk fare, i form av en «unaturlig» beskyttelse av det svake. Dertil kom andre kontra-selektoriske prosesser: Industrialiseringen, desimeringen av landbefolkningen, den kvalitative barnebegrensning, kvinnens emansipering og flukt fra heimen — alt sammen en fare for slektens biologiske beståen og et angrep på det gode arvestoff.
Slik gikk det for seg at samtidig som utviklingen gikk framover, ble menneskeheten selv stående stille, eller gikk endog tilbake. Etter å ha samlet erfaringer gjennom tusener av år, erfaringer om hvordan slekten best bevares mot forfall, og hvordan livet bør anlegges for å oppnå den største grad av sunnhet og styrke — kom menneskene en dag så langt at de syntes de ikke hadde bruk for denne visdom lenger. Det var da de begynte å anlegge byer, og grunnlegge skoler, det var da de stablet visdommen sammen i lærebøker og dermed lot den gli ut av bevisstheten.
Menneskene — kvalitativt sett — har ikke greid å følge med i sivilisasjonens rivende utvikling, fordi sivilisasjonen fornekter selve grunnlaget for framgangen: De sunne, livsdyktige slekter. Uminnelige tiders erfaringer gikk tapt da menneskene i sitt overmot trodde å
