Fra rasehygienisk standpunkt fortjener China oppmerksomhet framfor alle andre nasjoner. Det er det eldste av alle nolevende kulturfolk. Gjennom årtusener har det hevdet sin åndelige og vitale kraft usvekket, uten å vise tegn til degenerasjon den dag i dag. Med stolthet peker kineserne på mange fremdeles blomstrende slekter, hvis stamtavler rekker 2000, ja 3000 år tilbake i tiden. Kineserne er det klassiske eksempel på at et folks elde ikke har noe med biologisk svakhet eller forfall å gjøre. Etter mange forskeres mening er det store folk i Øst-Asia det motstandsdyktigste av alle når det gjelder sykdom og det seigeste og mest utholdende til å arbeide. Den tyske rasehygieniker W. Schallmayer, hevder at kineserne i tidens løp har styrket sin kroppslige konstitusjon og øket sin livskraft.
En nyere kinesisk forfatter, Socie-Ton-Fa, som Schallmayer siterer, skriver: «Våre forfedre og våre store lovgivere og moralfilosofer har allerede for mangfoldige århundrer siden løst det problem å sikre nasjonen et langt liv». Dette enestående rasehygieniske lovverk er framfor alt gitt av Kon-Fu-Tse i hans hellige morallære, som den dag i dag nyter uinnskrenket autoritet. Opplysning synes i China ikke å bety opplysning slik som i Vesterlandene. Tvert om ser vi nettopp de høyere lag av befolkningen besjelet av den sterkeste ansvarsfølelse og den største etiske iver.
Den kinesiske, livslære kretser om slekt og familie som tilværelsens mål og midtpunkt. Familien må fortsettes, så mange sønner som mulig må settes inn i verden — det er det første og siste bud i den kinesiske foreldrekultur. Barn er ættens arvebærere i framtiden og de er farens glede og støtte i hans alderdom. Kinesernes dypeste ærefrykt gjelder de ærverdige gamle og de avdøde, forfedrene. Familieoverhodet hersker med ekte patriarkalsk makt. Barna underkaster seg villig hans herredømme, og manglende pietet mot eldre straffes hardt. «Å hedre far og mor og være deres vilje underkastet helt ned til røttene: denne overvinnelsens tavle hengte et folk over sitt hode og ble dermed mektig og evig» (Nietzsche). Å bli foreldre og nyte samme ærefrykt som de selv yter, det er de unge kineseres mål. De fleste menn gifter
