| Gruppe A | Gruppe B | |||
| Etter | 0 | år | 50 % | 50 % |
| 〃 | 100 | 〃 | 20 % | 80 % |
| 〃 | 200 | 〃 | 6 % | 94 % |
No har i virkeligheten de grupper som har en hurtigere generasjonsfølge i regelen også et større barnetall, hvilket til dels er en følge av den tidligere alder for inngåelse av ekteskap. Hvis altså i gruppe A. gjennomsnittlig tre barn etter 33 år atter kom til forplantning, i gruppe B. derimot fire barn etter 25 år, så vilde befolkningens prosentvise sammensetning etter 100 og 200 år bli følgende:
| Gruppe A | Gruppe B | |||||||
| Etter | 0 | år | 50 | % | 50 | % | ||
| 〃 | 100 | 〃 | 10 | ,5 | % | 89 | ,5 | % |
| 〃 | 200 | 〃 | 1 | ,3 | % | 98 | ,7 | % |
En ser med overbevisende tydelighet hvorledes den gruppe som forplanter seg langsomst og som bare har ett barn mindre enn den annen gruppe i løpet av kort tid reduseres til en liten brøkdel av befolkningen. Det er denne utvikling som truer med å ramme de biologisk høyverdige slekter i våre dager.
Den moderne barnebegrensning slik den arter seg i dag, vil etter hvert bevirke en skjebnesvanger forskyvning innen befolkningen. Mer og mer trer de dyktigste mennesker inn i den gruppe som setter få eller ingen barn i verden, og utavles etter hvert av mangebarnsgruppen som omfatter de biologisk mindre verdifulle elementer.
«Jo lavere en klasse står på intelligens-skalaen, desto større bidrag leverer den til folkemengden,» uttaler Popenoe og Johnsen på grunnlag av undersøkelser av fødselshyppigheten i amerikanske storbyer. De intellektuelle grupper i Amerika er enda mindre fruktbare enn de tilsvarende i Europa. Gifte akademikere fra førende amerikanske universiteter har gjennomsnittlig to barn, gifte kvinnelige akademikere ca. 1.5 i gjennomsnitt. — Dessuten er ekteskapshyppigheten blant akademikere så lav, at når en tar gift og ugift under ett, kommer bare ca.
