Skjønt bastarden kan ha enkelte gode egenskaper, vil en
sammensetning av disse egenskaper som regel vise et ugunstig helhetsbilde.
Davenport peker på hvordan mulattene i Nord-Amerika kan kombinere
i seg den hvite manns ærgjerrighet og intelligens med manglende
evne til å realisere denne ærgjerrighet. Resultatet blir en åndelig
utilfredsstilt, uharmonisk blandingstype. Et treffende bilde av hvordan
blandingen fører sammen de forskjellige anlegg i et utall av
kombinasjonsmuligheter gir Martin P. N. Nilsson. Han oppsummerer:
«anlegg som før ikke trådte fram, utvikler seg og gjør blandingsproduktet
broket og uberegnelig. Den rasemessige og personlige ensartethet
løses opp og forstyrres. Individer, framgått av blandingen mister sin
psykiske balanse og representerer ingen bestemt type. De følger ingen
fast linje, men vakler mellom sammenhengsløse og motstrebende
arveanlegg. De er ofte i besittelse av høy intelligens, men den moralske
karakter mangler. Bastard-befolkninger har dårlig rykte. Om blandingsfolk
f. eks. som levantinere, mestiser, zamboer etc. vet en hvilken dyp
motvilje der hersker mot dem. Undertiden heter det at bastardenes
dårlige rykte og moralske mindreverdighet skyldes et ugunstig miljø,
som disse individer vokser opp i. Dette standpunkt inneholder en viss
sannhet, men omfatter bare tingenes overflate. Selve grunnlaget for
personligheten er undergravd ved krysningens ødeleggende virkning.
Det grunnleggende onde blir bare forverret gjennom de ytre omstendigheter.»
Eugen Fischer gjør oppmerksom på at bastardene av europeerne — framfor alt av nordeuropéisk avstamning — og negrer har mindre yteevne ved anstrengelser og er mindre motstandsdyktige ved blodtap, sykdommer etc. Allerede i 1913 uttaler han i sin bok om Rehobother-bastardene: «Enhver blanding mellom européiske folk og mindreverdige raser — og at negrer, hottentotter og mange andre er mindreverdige kan ingen bestride — har uten unntagelse vært fulgt av åndelig og kulturell tilbakegang.» I samme retning peker undersøkelser av Low, Pullen Burry, Sapper, Gentz og andre. Sapper påviser hos Mellom-Amerikas mestiser særlig deres ringe utholdenhet, påfallende mangel på energi og deres upålitelighet og løgnaktighet i forretningsanliggender. Samme resultater beretter Gentz om fra Sørvest-Afrika, hvor krysningsprodukter av europeere og fargede kvinner av alle raser
