Hopp til innhold

Side:Rasehygiene.djvu/44

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

forskjell frem: Den mediterrane er slank og smekker bygget med lang og smal hodeskalle, hvorimot alpineren er mere rund og plump med flat neserot og rund skalle. Av lignende utseende som alpineren er den østbaltiske type, dog med den forskjell at farvene er lyse. — Endelig er det dinariske menneske høivokset som det nordiske, men farvene er mørke og hodeskallen kort.

I Europa finnes også et innslag av fremmede ikke-europeiske raser: Arabere, semitter, negride og mongoloide elementer, forasiater, sigøinere. Innslagene er særlig tydelige i det sydlige og sydøstlige Europa, og avtar mot vest og nord. I Nord-vest-Europa finner man den minst blandede befolkning. I det nordlige Skandinavia finnes et innslag, omenn forholdsvis ubetydelig, av såkalte samer eller lapper, et mongoloid folkeslag. De er korte av vekst, med korte, brede skaller, fremstående kinnben, mørke farver. Deres utseende og anlegg er meget forskjellig fra de nordiske. For nærmere studium av disse rasers antropologiske kjennemerker henvises til arbeider fra H. Lundborg, H. F. K. Günther, E. Fischer o. a.

De forskjellige raser har naturligvis også i mere eller mindre grad blandet sig med hverandre, noe vi skal komme nærmere inn på i avsnittet om raseblanding. Ofte gjør flere raser sig gjeldende hos ett og samme individ.

Rasespørsmålet står og faller ikke med de rene, hundre prosents typer. Også hos blandingstypene kan rasefysiognomiet tre frem. Man må ikke nødvendigvis ha blå øine og lyst hår for å være nordisk, selv om disse trekk egentlig hører med til utstyret. Også med mørke øine og brunt hår kan man være overveiende nordisk — hvis det øvrige rasepreg peker i den retning. Ja, selv om de fleste synlige trekk skulde være unordisk, kan man like fullt virke nordisk, hvis fysiognomiet — ansiktsuttrykket — er nordisk. Et skarpt blikk kan her undertiden fortelle oss mere om en manns rasetilhørighet enn de antropologiske mål. Det hender endog at de enkelte trekk og helhetsbilledet står i strid med hinannen, så å si peker i retning av hver sin rase. Et eksem-