på legemets vekst og dannelse, men også den sjelelige ontogenese. Da konstitusjonen er arvelig betinget, må også de inkretoriske organer og deres egenart, deres specifike biokjemisme, være arvelig betinget. At dette er et problem av ganske overordentlig rekkevidde, er især innlysende, når man tenker på de følger det kan få, hvor det gjelder blanding mellem fjerntstående raser. Kanskje bastardens sjelelige ubalancerthet finner sin forklaring her.
Kjønnsbestemmelse —
Som kjent er kroppen bygget op av celler. Hver celle inneholder
en kjerne, en cellekjerne. I denne cellekjerne befinner sig små
stoffpartikler, de såkalte kromosomer (s. d.) som er bærere av
arvemassen. Hos mennesket er antallet av kromosomer i hver celle 48.
Imidlertid finnes der to slags celler, kroppsceller og kjønnsceller. Ethvert nytt individ opstår ved sammensmeltning mellem to kjønnsceller, den mannlige sedcelle og den kvinnelige eggcelle. Disse celler, sedcellen og eggcellen, har ikke det samme kromosomtall som kroppscellene, ellers vilde der ved sammen smeltningen skje en fordobling av antallet. Ved den for kjønnscellemodningen forutgående reduksjondeling har naturen sørget for at kjønnscellene inneholder halvparten så mange kromosomer som kroppscellene, altså 24. Det nye individ mottar altså 24 kromosomer fra hver av foreldrenes kjønnsceller. Dets 48 kromosomer består av 24 kromosompar, hvis ene part stammer fra moren, den andre fra faren.
Imidlertid finnes det en undtagelse fra denne regel, nemlig de såkalte kjønnskromosomer, som bare hos kvinnen er tilstede som to homologe partnere, mens de hos mannen forekommer som to ulike partnere. Kjønnskromosomene betegnes hos kvinnen med XX, hos mannen med XV.
