kulturell forskning. — Hos mennesket har man ved siden av den beskrivende biologi mer og mer vendt sig mot den anvendte biologi, d. v. s. en vurdering av individenes og folkenes biologiske beskaffenhet. Man har tatt vitenskapen i livets tjeneste.
Blastoftori —
kimødeleggelse. Teori om at kimstoffet kan ødelegges ved visse
gifte eller ved infeksjon (f. eks. alkohol, syfilis). August Forel som
i særlig grad har beskjeftiget sig med dette spørsmål, sier at
kimforgiftningen kan ytre sig på den måte at barna blir idioter,
epileptikere, dverger, psykopater etc. Alle forgiftninger som rammer
kimstoffet kan fremkalle blastoftorisk utartning, som truer en eller
flere påfølgende generasjoner med ødeleggelse. Teorien er dog
meget omstridt.
Darwinisme —
desendensteorien eller avstamningslæren, opkalt efter Darwin:
Hans sinnrike teori om artenes evne til å fullkommengjøre sig
gjennem kampen for tilværelsen. Darwin forklarte utviklingen fra
lavere til høiere former på den måte, at naturen gjør et utvalg av
de beste, mest tilpasningsdyktige individer, og lar de andre, mindre
tilpasningsdyktige gå til grunne. Dertil bestod efter Darwins
mening en direkte sammenheng og forbindelse mellem kroppssubstansen
og arvesubstansen slik at individenes levemåte hadde en
direkte virkning på det arvestoff som førtes videre. Senere er denne
«Lamarckianske» del av Darwinismen forkastet, likesom hele
teorien ansees utilstrekkelig til forklaring av evolusjonen. Ved
plante- og dyreeksperimenter har man påvist at seleksjonen nok
har en virkning, men en begrenset virkning, og at dermed grunnlaget
