Side:Rasehygiene.djvu/230

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Hvilke rettslige midler kan anvendes for å forhindre inngrepet? Hverken den danske eller norske lov omfatter rettshge midler til hindring av sterilisasjon, men i alle tilfeller foreligger adgang til å inngi klage. I Finnland inngis sådan klage til Høiesterett, i Sverige til Kongen, i Tyskland til førnevnte «arvehelseråd», som også treffer den endebge avgjørelse. I Danmark kan angjeldende person eller hans verge, efter at beslutning er fattet om inngrep, innen en måned inngi klage hos socialministeren.

Hvem utfører sterilisasjonen? I Danmark skal den utføres av en særlig av offentligheten bemyndiget læge, i Tyskland av en statsautorisert kirurg, i Sverige av en her til bemyndiget læge. I den finske lov omtales en læge rett og slett, i Norge bestemmer den sakkyndige komité hvem sterilisasjonen skal utføres av.

I Tyskland må inngrepet kun foretas på offentlige sykehus, i Finnland likeså. I Norge skal den som regel foretas i et offentlig eller kommunalt sykehus eller i et privat sykehus som i dette øiemed er godkjent av rådet. I Sverige skal sterilisasjonen, som foretas uten medisinalstyrelsens bemyndigelse, utføres på lasarett, sykehus eller annen anstalt som i dette øiemed er godkjent av medisinal styrelsen. I den danske lov finnes ingen nærmere bestemmelser angående disse ting.

Kan tvangsmessig sterilisasjon anvendes? Den frivillige form for sterilisasjon er overalt den foretrukne, og i de fleste land den praktisk talt eneste anvendte.

I Danmark, Finnland, Norge og Sverige er det undtagelsesvis adgang til tvangsmessig sterilisering av seksuelt abnorme. I Tyskland er tvangsmessig sterilisering foreskrevet i bestemte tilfeller.

Hvem bærer omkostningene? Norge og Sverige nevner intet i selve lovteksten om dette. I Danmark bæres sterihsasjonsomkostningene av angjeldende forsorgsanstalt, mens statskassen overtar de omkostninger som er forbundet med den av socialministeren opnevnte komités arbeide. I Tyskland bæres de rettslige omkostninger av statskassen. Omkostningene ved sterilisasjonen bæres hvor det gjelder personer som er sykeforsikret av trygdekassen, hvor det gjelder personer som er nødlidende av forsorgskassen. I alle andre tilfeller bæres minste omkostningene til lægen og de gjennemsnittlige omkostninger til sykehus av statskassen, resten av steriliserende person. I Finnland foretas sterilisasjonen gratis i de kommunale sykehus.

Taushetsplikt. I den danske lov finnes ingen bestemmelse herom. I Tyskland, Finnland og Norge finnes vidtgående bestemmelser angående taushetsplikt hos angjeldende personer. I den svenske lov er taushetsplikt foreskrevet, dog med tillatelse til i visse tilfeller å ha lov å ytre sig.

Kan sterilisasjon ikke foretas før innen en viss alder? I Danmark, Finnland, Norge og Sverige finnes ingen bestemmelser herom. I den tyske lov er påbudt at sterilisasjon ikke må foretas før fylte tiende år. Tvangsmessig sterilisasjon må ikke foretas før fylte fjortende år.

Må sterilisasjonen foretas innen en viss frist? I den norske lov finnes ingen bestemmelse herom, i den danske er påbudt at sterilisasjonen skal utføres så snart som mulig. I den tyske lov er foreskrevet at vedkommende læge, efter innhentet tillatelse, skal opfordre angjeldende til å la sig sterilisere innen to uker. I Finnland kan sterilisasjon ikke foretas senere enn et år efter lovlig fattet bestemmelse, likeså i Sverige. Undtagelsesbestemmelser i denne henseende