viser sig helt udyktig. I den vanskeligere moll-dur prøve har den ene alt riktig, den annen alt galt.
Det viser sig altså med stor tydelighet at man ved de musikalske målinger kan vise den skarpe grense mellem eneggede og toeggede tvillinger. Selv om de toeggede vokser op under de samme forhold og er utsatt for den samme undervisning i musikk viser deres gehør sig å være forskjellig.
De eneggede derimot er helt igjennem like. Dette er ikke enestående eksempler, men eksempler som er tatt ut av en rekke andre. Ved disse målinger i Frankfurt er ialt blitt målt 25 par, hvorav ingen stiller sig som motbevis til teorien om eneggede tvillingers arvelig betingede overensstemmelse. De stiller sig derimot alle som mere eller mindre sterke beviser for teoriens riktighet.
Vi har sett hvordan grunnegenskapene for den musikalske begavelse egner sig til å påvise sjelelige egenskapers arvegang. Våre undersøkelser har stadfestet at arvegangen for sjelelige egenskaper forholder sig analogt med arvegangen for de legemlige egenskaper. Våre undersøkelser har også stadfestet at det ikke er foreldrenes egenskaper man arver, men slektens.
Den funne overensstemmelse av begavelsesgraden hos barn og foreldre, vil efter manges opfatning også kunne forklares utfra det felles miljø, idet barna vokser op under foreldrenes innflytelse og påvirkning. Til en viss grad kan det samme gjelde forholdet mellem barn og besteforeldre. Hvor det dreier sig om barn og sidelinjer derimot, er de miljømessige faktorer praktisk talt satt ut av spillet. Den funne overensstemmelse i vårt materiale har m. a. o. bare en forklaring: slektsarven. Klarleggelsen av arv av sjelelige egenskaper og den store begavelses arvegang, danner en naturvitenskapelig bekreftelse av våre forfedres erfaringer på slektskulturens område.
Det er den viktige konsekvens av våre målinger av sjelelige egenskaper.
