Massestatistisk foreligger en lett påviselig korrelasjon mellem barnas og foreldrenes begavelsesgrad. I enkelttilfeller forekommer dog hyppig undtagelser: Barn hvis begavelsesgrad ligger betydelig høiere eller lavere enn foreldrenes gjennemsnittlige begavelsesgrad. Tavlene på forrige side viser hvordan barnas begavelse tilsvarer foreldrenes og hvordan barnas begavelse ligger betydelig høiere enn foreldrenes.
Årsaken til slike avvikelser som ikke kan forklares gjennem foreldrenes begavelse, er å søke i foreldrenes genotypiske beskaffenhet. De eneste holdepunkter for en undersøkelse av foreldrenes genotypiske beskaffenhet har man i besteforeldrenes og sidelinjenes begavelsesgrad.
Her viste korrelasjonen sig ifølge vårt materiale å være forbausende stor, idet prosentforholdet mellem positive og negative barn forskjøv sig parallelt med prosentforholdet mellem positive og negative besteforeldre, henholdsvis positive og negative side linjerepresentanter.
Hosstående tavle viser sidelinjenes store arvemessige betydning. Vi ser to av stamforeldrene, begge jevnt begavet med rang tallene 4,5 og 4 (bedømt efter rangskalaen 0 til 10, hvorav 0 betegner lavmålet og 10 det musikalske optimum). Deres fire barn viser jevn begavelse, hvert med rangtallet 5. Høist bemerkelsesverdig er at den eldste datters barn har et rangtall som ligger høit over gjennemsnittet (7,7), mens den yngste datters barn har rangtall som ligger langt under gjennemsnittet (3,8). Forklaringen finner man ved å studere sidelinjene. I det ene tilfelle har sidelinjene et gjennemsnittsrangtall på 6,8, i det annet tilfelle på 2,5. Man arver ikke foreldrenes begavelse, man arver slektens.
