Side:Rasehygiene.djvu/104

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

anta efter slektsmessige hensyn — foregår det nu mere tilfeldig, med gjennemgående mindre hensyn til slektens erfaringer, hvilket kan resultere i at et individ av mindre god slekt blir mor for de kommende arvtagere av gården.

At en sikring av bondestanden også vil ha sin store ernæringspolitiske betydning, er innlysende, da jordbruket er vår grunnleggende næringsvei. Men det dreier sig ikke bare om et agrarpolitisk spørsmål, men om et spørsmål av livsviktig betydning for hele folkeorganisasjonen. Kontakten mellem jord og folk må sikres: en størst mulig del av befolkningen må knyttes til jorden. For industribefolkningens del kan det skje ved en delvis tilknytning — i form av havebruk i utkanten av storbyene. Ved siden av det må den egentlige landbefolknings eksistens trygges. Det er en av rasehygienens viktigste, ja kanskje den viktigste av alle rasehygienske opgaver overhodet.

Det er godtgjort at befolkningen innenfor en hvilken som helst storby vilde gå tilbake og dø hvis den blev overlatt til sig selv — og at grunnen til at så ikke skjer er at den tilføres fornyet livskraft fra landdistriktene i form av et stadig tilsig av nye mennesker. Statistiske beregninger fra Berlin viser at byen i løpet av 150 år vilde bli praktisk talt mennesketom, hvis ikke dette tilsig eksisterte. Det foregår her en stadig biologisk utskiftning, et sluk av folkekraft som alene kan fornyes ved en livskraftig landbefolkning. Men også denne kilde er idag truet av undergang. I Frankrike har bondebefolkningen alt gjennem flere generasjoner vært barnefattigere enn den øvrige del, og den samme tendens gjør sig gjeldende i andre land.

En slik forskyvning av folkesammensetningen kan få skjebnesvangre følger. Et folk som har mistet kontakten med sin jord, har mistet kontakten med det levende liv og går sin undergang i møte. Det er en av historiens enkleste kjensgjerninger. «Landbruket er den høieste av alle kunster,» sier Fredrik den Store, «uten landbruk fantes der ingen kjøpmenn, diktere og filosofer.» Bondegården — det er nasjonens livscelle.