Side:Peer Gynt.djvu/109

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er ikke korrekturlest

Nej, den fordømte fylden,

fra den var det ulykken kom!
Kære gutten min, du var jo drukken;
da ved en ej selv hvad en gør;
og så havde du redet på bukken;
det var rimlig nok, du var yr!

PEER GYNT

Ja, ja; lad den rægelen fare.
Lad dare den hele dag.
Hvad tungt er, det vil vi spare
til siden-en anden dag.
(Sætter sig på sengekanten)
Nu, moer, vil vi sammen snakke;
men bare om løst og fast, –
og glemme det vrange og skakke,
og alt, som er sårt og hvast, –
Nej, se da; den gamle katten;
så den er ilive endnu?

ÅSE

Den bær sig så stygt om natten;
du ved, hvad det varsel, du!

PEER GYNT

(afbøjende)
Hvad er her for nyt i bygden?

ÅSE

(smilende)
De siger, her findes etsteds
en jente, som stunder mod højden –

PEER GYNT

(hurtigt)