Denne siden er korrekturlest
HOVEDKONKLUSJONER
- Radikalisering og den internasjonale kontaktflaten som enkelte personer i PSTs søkelys har, gir et trusselbilde preget av økende usikkerhet. Selv om det er få personer i Norge som støtter opp om ekstrem islamisme, pågår det i dag aktiviteter i visse miljøer som kan bidra til en skjerping av trusselsituasjonen i 2011. Enkelte ekstreme islamister fremstår i dag mer globalt orienterte, og det er i hovedsak disse som kan utgjøre en direkte trussel mot Norge i året som kommer.
- Flere staters etterretningstjenester er aktive i Norge. På fordekte måter forsøker de å skaffe seg informasjon og påvirke norske myndigheters beslutninger. Virksomheten er særlig rettet mot norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, olje- og gassektoren, høyteknologivirksomheter, samt enkelte eksilmiljøer her i landet. Økt kapasitet til cyberetterretning har også gitt flere av tjenestene mulighet til å styrke informasjonsinnhentingen i Norge.
- De høyre- og venstreekstreme miljøene vil heller ikke i 2011 utgjøre en alvorlig trussel for det norske samfunnet. Det var noe økt aktivitet i de høyreekstreme miljøene i 2010, og denne aktiviteten vil trolig fortsette i 2011. Et høyere aktivitetsnivå blant enkelte islamfiendtlige grupper kan føre til økt polarisering og uro, spesielt i og rundt markeringer og demonstrasjoner.
- Norske virksomheter vil i 2011 fortsatt være mål for anskaffelser av varer, kunnskap og teknologi som kan brukes til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. De fleste anskaffelsesforsøkene kan spores tilbake til iranske aktører.
- Norske myndighetspersoner blir jevnlig utsatt for uønsket oppmerksomhet og ulike typer plagsom og skremmende atferd. Antall trusler framsatt mot norske myndighetspersoner har de siste årene vært stabilt.Vi forventer derfor at norske myndighetspersoner også i 2011 vil motta alvorlige trusler som nødvendiggjør etterforskning og beskyttelsestiltak. Det vil dessuten være fare for at myndighetspersoner kan bli utsatt for fysisk forulempning eller fysiske angrep.
