Etterretningsvirksomhet mot Norge og norske interesser
Fremmede staters etterretningsaktivitet mot Norge og norske interesser er på et vedvarende høyt nivå. Flere sektorer innenfor det norske samfunnet er attraktive etterretningsmål. En betydelig del av etterretningsaktiviteten er rettet mot olje- og gassektoren. Innenfor politisk sektor er etterretningsaktiviteten særlig rettet mot norsk ressursforvaltning, ressurskontroll og beslutningsprosesser, samt norske vurderinger, strategier og forhandlingsposisjoner. Teknologisektoren har attraktive mål innenfor både sivil og militær teknologi, i tillegg til flerbruksvarer underlagt eksportkontroll. Militært er både NATO-medlemskapet, Norges deltagelse i internasjonale operasjoner, samt Forsvarets nasjonale kapasiteter og doktriner av etterretningsmessig interesse. I disse sammenhengene fremstår også norske private og offentlige aktører i utlandet som aktuelle og utsatte etterretningsmål. Videre er flere staters etterretningsvirksomhet innrettet mot eksilmiljøer som oppholder seg i Norge. Fremmede staters etterretningsaktivitet kan medføre stor økonomisk og politisk skade for norske interesser. Aktiviteten kan bidra til å innsnevre handlingsrommet for å utforme og iverksette en selvstendig norsk politikk, og svekke Norges forhandlingsposisjon vis á vis andre stater. Tap av bedriftshemmeligheter, markedsandeler og kontrakter kan også bidra til reduksjon av inntekter og arbeidsplasser.
Det er viktig å understreke at etterretningsvirksomheten har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Pågående etterretningsaktivitet har ikke nødvendigvis umiddelbare synlige konsekvenser, men kan over tid få stor betydning.
Norge er et åpent samfunn og mye informasjon er åpent tilgjengelig. Dette gir gode vilkår for fremmede etterretningstjenesters aktiviteter. Kontraetterretningsarbeidet gjøres best ute i hver enkelt virksomhet ved at man er bevisst på etterretningstrusselen, verdien av den informasjon man forvalter, hvordan og med hvem informasjonen deles, og hvordan informasjonen sikres.
Ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen
Ikke-spredningsarbeidet har som mål å forhindre at kunnskap, råmaterialer eller produkter eksporteres fra Norge til aktører som kan ha til hensikt å utvikle og produsere masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike. Masseødeleggelsesvåpen omfatter i denne sammenheng såkalte CBRN-midler: kjemiske og biologiske stridsmidler, samt radiologiske og kjernefysiske våpen. Innenfor området ikke-spredning har PST også i 2007 fokusert på
