Side:Olaf Bull - Digte 1909.djvu/19

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


Og snart er jeg indenfor stængte døre
høit over aftenens blaanende trær. —
Jeg kan ikke skrive, for dybt i mit øre
svulmer en latter, saa pigelig skjær —
den sødeste stemme, som roper efter:
„Gaa-hjem og bo, da, af alle kræfter!“
Og hun har ret — for paa mandag ender det!
Jeg sidder paa stolen og bor, saa jeg kjender det!

23