Side:Olaf Bull - Digte 1909.djvu/109

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
GOLD

Jeg bad dig ømt at komme,
men kunde intet love —
Se, timen er alt omme,
og salene staar tomme — —
nu gaar jeg for at sove
paa lykke og paa fromme!

Du turde ikke komme,
fordi jeg ei formaadde
at gi dig tro og love —
det skedde, som jeg spaade!
Du har mit hjertes tro,
men mine længslers love
de faar slet ikke sove,
før du har git dem ro!

Du løser mine sanser
fra deres krampeslummer;
alt hvad mit væsen rummer,
det søger til din favn!